Store helseutgifter fordi vi er så flinke?

Bruk av penger i helsevesenet rettferdiggjøres ofte med at det vil spare samfunnet for penger på lang sikt. Et eksempel er forebygging og behandling av fedme. Nå viser det seg imidlertid at selv om personene får bedre helse, så ser det ut som om de totale helseutgiftene stiger fordi de som får behandling også lever lenger og dermed trenger behandling for andre ting (Se her). Besparelsen blir dermed spist opp.

Det betyr selvsagt ikke at det er behandlingen er bortkastet. Målet er jo helse og ikke penger. Men det betyr at en "investering" i helse ikke nødvendigvis vil føre til lavere utgifter på sikt. Tvert i mot kan økt bruk av penger føre til et behov for enda flere penger til helsevesenet. Denne mekanismen kan dermed bidra til å forklarte hvorfor utgiftene ser ut til å vokse og vokse: Økt pengebruk er selvforsterkende.

Og det gjelder ikke bare fedme. Forebygging og behandling av mange andre helselidelser har den samme strukturen. En investering som gjør at vi blir flinkere til å redde mennesker med kreft eller hjerteinfarkt gjør at behovet for helsetjenester øker. Dette er diagnoser som representerer store utgifter og det er derfor mulig at mekanismen kan bidra til å forklare noe av utgiftsveksten i helsesektoren.