tirsdag 20. oktober 2009

Store helseutgifter fordi vi er så flinke?

Bruk av penger i helsevesenet rettferdiggjøres ofte med at det vil spare samfunnet for penger på lang sikt. Et eksempel er forebygging og behandling av fedme. Nå viser det seg imidlertid at selv om personene får bedre helse, så ser det ut som om de totale helseutgiftene stiger fordi de som får behandling også lever lenger og dermed trenger behandling for andre ting (Se her). Besparelsen blir dermed spist opp.

Det betyr selvsagt ikke at det er behandlingen er bortkastet. Målet er jo helse og ikke penger. Men det betyr at en "investering" i helse ikke nødvendigvis vil føre til lavere utgifter på sikt. Tvert i mot kan økt bruk av penger føre til et behov for enda flere penger til helsevesenet. Denne mekanismen kan dermed bidra til å forklarte hvorfor utgiftene ser ut til å vokse og vokse: Økt pengebruk er selvforsterkende.

Og det gjelder ikke bare fedme. Forebygging og behandling av mange andre helselidelser har den samme strukturen. En investering som gjør at vi blir flinkere til å redde mennesker med kreft eller hjerteinfarkt gjør at behovet for helsetjenester øker. Dette er diagnoser som representerer store utgifter og det er derfor mulig at mekanismen kan bidra til å forklare noe av utgiftsveksten i helsesektoren.

1 kommentar:

  1. Du har så rett! Det billigste er (antakelig) å ikke gjøre noenting (men det fører til høyere sykelighet/dødelighet, og mindre produktivitet). Et lignende eksempel er (lege-)bemanning. På et sykehus jeg har arbeidet økte legebemanningen over noen år, og dermed tilgjengeligheten/tilbudet. Resultatet ble at ventelisten økte! Forklaring? Henvisende leger forklarte at når tilbudet innenfor den aktuelle spesialitet økte, begynte de å henvise pasienter (med virkelige lidelser!), noe de tidligere ikke hadde gjort fordi det da ikke hadde vært noen reell mulighet for hjelp. Men som du skriver, målet er helse og ikke penger. Så spørsmålet må bli "hvor mye penger vil vi bruke på helseområdet", og ikke "hvor mye helse trenger vi". På det området vil antakelig politikere og borgere har forskjellig svar, - også i fremtiden.

    SvarSlett