Noen tolker dette som et argument for at man kaster bort mye ressurser på behandlinger som ikke har dokumentert virkning (46% av de undersøkte behandlingene), eller på behandlinger som synes å skade mer enn det gavner. Spørsmålet er om dette er rett tolkning.
Legg først merke til at figuren ikke handler om penger, men om studier av behandlinger som inngår i ulike kunnskapsoppsummeringer. Fordi vi ikke vet prisen på behandlingene i de ulike kategoriene, eller hvor ofte de brukes, kan vi dermed ikke si at 46% av helsepengene brukes på behandlinger med udokumentert effekt.
Deretter bør man merke seg at figuren ikke handler om personer. En kunnskapsoppsummering kan inneholde mange behandlinger som viser seg å ha liten effekt. Det mest interessante spørsmålet er ikke hvor mange slike studier vi har, men hvor ofte disse behandlingene blir brukt på pasienter. At 46% av behandlingene i oppsummeringen ikke hadde en dokumentert effekt, betyr ikke at 46% av pasientene fikk denne behandlingen.
Man kunne så begynne å krangle om begrepene. Hva menes med "udokumentert effekt" og lignende? I mange tilfeller handler det om at man ikke kan vise til en god randomisert kontrollert studie. Noen vil krangle og si at man har få studier som viser at det er farlig å hoppe fra fly uten fallskjerm, men at vi trygt kan konkludere i saken selv om vi ikke utfører randomiserte studier. Det er et morsomt poeng, men det er samtidig liten tvil om at mange studier som ikke er randomiserte lett blir misvisende fordi man tiltrekker seg pasienter som ikke er representative. Poenget er dermed ikke å motarbeide randomiserte studier, men at man heller ikke bør være så dogmatisk at bare det godtas før man konkluderer med at noe har dokumentert effekt.
Når man tar hensyn til disse tre forholdene, er trolig ikke konklusjonen så dramatisk som at man kaster bort 46% av helsekronene. På den annen side, noen av de behandlingene som i figuren er klassifisert som "nyttig" kan være meget dyre behandlinger. Det kan betyr at de har en dokumentert medisinsk effekt, men nytten kan være svært lav i forhold til kostnaden. 13% "nyttige" behandlinger betyr dermed ikke at 13% av behandlingene vil kunne passere en kost-nytte test. Det er et gjennomgående problem at økonomi ofte ikke omtales i slike studier.
Figuren kan brukes som et argument for å være kritisk og studere hva vi får igjen for helsepengene, men fordi den ser på andelen studier og ikke penger eller antall behandlede personer så er den langt fra nok til å kunne konkludere.
Share |
Noe helt annet: Reklame! Husk årets helseøkonomikonferanse, 19-20. mai
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar