Hva er er spørsmålet i debatten om helseutgifter?

Debatten om hvor mye vi bruker mye på helse har en del interessante merkverdigheter. Det interessante spørsmålet er ikke om vi bruker mye, men om pengebruken står i forhold til hva vi får igjen. I det perspektivet er internasjonale sammenligninger nyttige, men hvis formålet er å sammenligne for å undersøke hvorfor vi skiller oss ut, og hva man eventuelt kan gjøre bedre, bør man ikke justere tallene for ulike mulige forklaringer før sammenligningen. Man bør starte med ujusterte tall og så se på hvor mye som skyldes de ulike faktorene.

Hvilke faktorer? Det er mange mulige grunner til at vi bruker mer eller mindre på helse enn andre land: Høyere priser/lønn/inntekt (generelt og spesielt for helse), høyere bemanning, forskjeller i produktivitet, ulikheter i forekomsten av ulike sykdommer (MS, lårhalsbrudd), prioriteringsforskjeller, demografiske forskjeller og regnskapspraksis.

For eksempel: Dersom vi vet at det generelle lønnsnivået forklarer omtrent 40 prosent av forskjellen mellom Norge og andre land, gir dette andre politiske implikasjoner enn om 40 prosent av forskjellen
skyldes at vi har flere ansatte per innbygger enn andre land. Det er derfor viktig å vite hva som ligger bak
tallene og ikke bare nøye seg med svaret "mye" eller "lite."

Kort oppsummert viser sammenligningen at tre faktorer peker seg ut: Forskjeller i lønn er viktigst. For eksempel, nesten 40% av forskjellen i helseutgiftene mellom Norge og Finland kunne forklares med at  Norge har et generelt høyt lønnsnivå. At vi har flere ansatte forklarte rundt 25% av forskjellen, mens regnskapstekniske forhold forklarer minst 20%.

Høye lønninger er et gode, og noe man i liten grad kan omorganisere seg bort fra så lenge man ikke sender flere pasienter til utlandet eller tar inn billig arbeidskraft. I den forbindelse skal jeg i forresten øve litt selvkritikk: I innledningen nevnes det at Norge har høye lønnsutgifter, spesielt innen helse. Med det menes ikke at vi har høye lønninger innen helsesektoren i forhold til andre sektorer, men at vi har høye lønninger generelt og sammen med stor bemanning gjør dette av vi har spesielt høye lønnsutgifter i forhold til andre land. Som det står lenger ned i selve artikkelen: Det er det generelle lønnsnivået og ikke det at de som arbeider i helsesektoren får mye mer enn andre, som er forklaringen. Takk til en observant person som pekte på at innledningen kunne misforstås.

For faste lesere begynner dette å bli velkjent stoff. Artikkelen er mest en sammenstilling, oppsummering og en oppdatering av mye av det som er skrevet tidligere. Det er også et forsøk på å beskrive uten å politisere: Det viktige er ikke hvem som har rett, men hva som er rett. Det er mulig å si to ting: At OECD tallene kan gi et overdrevet inntrykk av hvor mye vi bruker, men selv om man juster for dette er det er fremdeles rett at vi bruker mye på helse - 50 000 kroner per innbygger hvert år.

Vi bør også innrømme at svarene ikke kommer med to streker. Det er usikkerheter i tallene og det er mange ting man gjerne skulle visst mer om. Vi bør få blant annet få bedre oversikt over prisene på ulike helsetjenester i ulike land og effekten av pengebruken på ulike områder. Det er i den retningen vi bør bevege oss. Nytte i forhold til kostnader. Ikke bare kostnader.


Hele artikkelen er her:
Bruker Norge mye eller lite til helseformål sammenlignet med andre land?

Share |