Det er vel kjent at amerikanere i større grad enn nordmenn mener at man er sin egen lykkes smed. Det jeg ikke visste, var hvor stor forskjellen er og hvordan den påvirker helsesystemet. Dersom man går til World Values Survey, finner man at i Norge var 6% var sterkt enig i et utsagn om at "In the long run, hard work usually brings a better life." Tilsvarende tall for USA er mer enn fire ganger så høyt (28%).
Hva har dette med helse å gjøre? Hvis man mener de som trenger hjelp stort sett er skyld i sin egen ulykke, er man mindre villig til å lage et system der man må betale for andres feil. Et universelt helsevesen finansiert gjennom skatter er et slikt system. Holdningene kan dermed være med å forklare hvorfor man i USA har et helt annet system med private helseforsikringer: De vil ikke betale for det de mener er andres feil.
Før man generaliserer friskt, kan det være greit å ta med noen mulige innvendinger. Det konkrete spørsmålet handler ikke direkte om helse, men mer om et generelt syn på hvorfor ting går bra eller dårlig. Videre er undersøkelsen er foretatt for en god stund siden. Dersom man går inn i tallene, viser det seg også at mange europeiske land har en stor andel som mener at mye er selvforskyldt. Det kan derfor ikke være holdninger alene som bestemmer hva slags system man ender opp med.
Mer interessant for videre forskning er i hvor stor grad holdningene er korrekte og om det er vekselvirkninger mellom systemet og holdningene. For eksempel, vil et system med et universelt helsevesen i seg selv generere holdninger som støtter dette? Vil det være mulig å definere begrepene og teste de i eksperimenter for å se om de ulike holdningene til i hvor stor grad flaks påvirker oss stemmer med virkeligheten? I noen spill er det klart at både flaks og dyktighet spiller en rolle og man kunne da sammenligne i hvor stor grad folk tror flaks er viktig med i hvor stor grad det virkelig er viktig for utfallet av spillet. Og er det forskjeller mellom hvor viktig vi tror uflaks er for helse i forhold til andre ting, som lønn?
Til syvende og sist er det kanskje ikke så stor forskjell. Mange vil si at dyktighet også et resultat av flaks, om enn på et litt dypere nivå.
Share |
Hva har dette med helse å gjøre? Hvis man mener de som trenger hjelp stort sett er skyld i sin egen ulykke, er man mindre villig til å lage et system der man må betale for andres feil. Et universelt helsevesen finansiert gjennom skatter er et slikt system. Holdningene kan dermed være med å forklare hvorfor man i USA har et helt annet system med private helseforsikringer: De vil ikke betale for det de mener er andres feil.
Før man generaliserer friskt, kan det være greit å ta med noen mulige innvendinger. Det konkrete spørsmålet handler ikke direkte om helse, men mer om et generelt syn på hvorfor ting går bra eller dårlig. Videre er undersøkelsen er foretatt for en god stund siden. Dersom man går inn i tallene, viser det seg også at mange europeiske land har en stor andel som mener at mye er selvforskyldt. Det kan derfor ikke være holdninger alene som bestemmer hva slags system man ender opp med.
Mer interessant for videre forskning er i hvor stor grad holdningene er korrekte og om det er vekselvirkninger mellom systemet og holdningene. For eksempel, vil et system med et universelt helsevesen i seg selv generere holdninger som støtter dette? Vil det være mulig å definere begrepene og teste de i eksperimenter for å se om de ulike holdningene til i hvor stor grad flaks påvirker oss stemmer med virkeligheten? I noen spill er det klart at både flaks og dyktighet spiller en rolle og man kunne da sammenligne i hvor stor grad folk tror flaks er viktig med i hvor stor grad det virkelig er viktig for utfallet av spillet. Og er det forskjeller mellom hvor viktig vi tror uflaks er for helse i forhold til andre ting, som lønn?
Til syvende og sist er det kanskje ikke så stor forskjell. Mange vil si at dyktighet også et resultat av flaks, om enn på et litt dypere nivå.
Share |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar