Figur: Prosentvis forskjell mellom Norge og gjennomsnittet i andre OECD-land på noen viktige indikatorer for hvor mye man bruker på helse (Samlet utgift til helse per innbygger i 2007)I Norge tar man med mye av utgiftene til sykehjem, mens andre ikke tar de med. Når det gjelder hvordan man skal sammenligne, kan man velge mellom å se på utgifter med og uten justering for prisnivå (generelt eller kun helsepriser) og utgifter som andel av bruttonasjonalprodukt med og uten oljesektoren. Man kan dermed få den konklusjonen man ønsker ved å bruke forskjellige metoder.
Utgangspunktet for at debatten har blusset opp, er blant annet en artikkel om helseutgifter i siste nummer av Samfunnsøkonomen. Det har ført til oppslag der "Politikere krever opprydning om helsetall: Både Høyre, KrF og Senterpartiet krever å få klarlagt om Norge bruker mye eller lite penger på helse sammenlignet med andre europeiske land."
Finnes det en riktig konklusjon? Ja, men det avhenger av formålet med sammenligningen. Dersom man ønsker å si noe om effektivitetsforskjeller, er det naturlig å starte med ujusterte utgifter og så undersøke hvor mye av forskjellene som kan forklares av ulike faktorer (lønn, pris, bemanning). Det ville da være dumt å justere alle tallene før man begynner analysen. Hvis målet er å generelt si noe om vi bruker uforholdsmessig lite eller mye i forhold til våre inntekter og kostnader, så vil det beste være å se på andelen av bruttonasjonalprodukt som brukes på helse med en form for periodisering av inntektene fra oljen.
Mer om dette (og noe av det samme, men i mer detalj), finner man i tidligere innlegg om disse tingene:
En halvhemmelig før-premiere nyhet, med et kapittel om denne saken, kan man også få her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar