fredag 25. juni 2010

Hva forsker man på i USA nå? Et overblikk (Direkte fra USA, del 3 - siste dag)

Mike Grossman, avtroppende president i den amerikanske helseøkonomiforeningen, holdt hovedforedrag om at det var "best å være først selv om man tok feil." Det var årets morsomste, men dessverre også tomt og til dels skadelig. Mike er kjent for forskning innen etterspørsel etter helsetjenester der han tar utgangspunkt i vi foretar rasjonelle investeringer i helse og dermed velger en optimal helestilstand under de betingelsene vi har (alder, pris, utdannelse). Han har også testet teorier om rasjonell avhengighet. Mye av forskningen har vært kontroversiell fordi mange har ment at det er misvisende å legge fokus på rasjonelle valg når man skal forklare etterspørsel etter helsetjenester og narkotika. Det er delvis Mike sin fortjeneste at man i dag godtar at incentiver betyr noe også på disse områdene, men han foredrag var mer en oppramsing av morsomme episoder og hvordan han var blitt angrepet for sine synspunkter. Det var ikke noe systematisk forsvar for forskningen som går mye lenger enn bare å anta at incentiver er viktige. I tillegg antar han ofte at individene har meget god informasjon og evne til å bearbeide denne. I stede for å si noe om dette, valgte han altså å presentere underholdende anekdoter. Og vi godtok det som et forsvar fordi det var så morsomt og det er synd og skadelig for faget.

Sånn mot slutten kan det være nyttig å ta et overblikk på alle årets innlegg for å se på trender innen helseøkonomisk forskning. En av de tingene som fikk mye oppmerksomhet var helseforsikring. For eksempel i hvor stor grad forsikring førte til at folk velger en mer uforsiktig livsstil. Svaret var at det så ut som om de med forsikring var mer uforsiktige (mindre aktivitet, mer røyking), men selv om man fant visse trender var det mer uklart hvor sterk denne effekten var. Dette gjelder mer generelt. Helseøkonomer har lenge vært opptatt av såkalt "ugunstig seleksjon" og adferdsendring som følge av forsikring, men selv om man har dokumenter at dette eksisterer, har man ikke sjeldent dokumenter hvor stort problemet er. Det kan her virke som om man godtar det fordi teorien sier at det skal eksistere uten å virkelig finne ut hvor stort effekten er i virkeligheten.

I tillegg til forsikring, var det også mye oppmerksomhet rundt årsaker og økonomiske konsekvenser av overvekt og risikoadferd (røyking, narkotika, sigaretter, ubeskyttet sex). Videre var det mange foredrag om reformer i helsevesenet og om hvordan leger og sykehus påvirkes av ulike incentiver. Til slutt var det flere foredrag om metodeproblemer som hvordan man kan måle verdien av ulike helseforbedringer og hvordan man best kan analysere data av typen "antall legebesøk" der man har mange som har "ingen besøk" og dette skaper en del utfordringer for den statistiske analysen.

Dette er alle interessante emner, men det er også interessant å se hva man ikke hadde på programmet. Med unntak av ett foredrag, var det få som fokuserte på internasjonale sammenligninger. For de som er interessert i helseøkonomi virker det som et åpenbart og stort paradoks at USA bruker bruker langt mer på helse enn andre land samtidig som de ligger lang fra toppen på ulike rankinglister over helse. Å utforske hvorfor det er slik burde være interessant, men det var lite av den type forsking her. Det får være en utfordring til neste gang å etablere et samarbeid mellom amerikanske og europeiske forskere på dette område og presentere noe om dette på den neste konferansen -  i Minnesota i 2012.

Share |

2 kommentarer:

  1. Supert, veldig interessant å følgje bloggen din frå konferansnen Hans Olav, takk : )

    mvh Gunn K

    SvarSlett
  2. Interessant poeng at et underholdende innlegg ikke nødvendigvis er informative. Anektdoter og humor bør brukes om virkemidler for å engasjere publikum, men ikke på bekostning av et faglig innhold.

    Når det gjelder forsikring og helsevaner ville jeg tenkt at det kunne være en relasjon motsatt vei. En person som setter av penger til helseforsikring er kanskje også opptatt av å ha god helse og ta ansvar for eget liv? Det hjelper tross alt ikke så veldig mye å ha god forsikring dersom man holder på å dø av lungekreft...

    SvarSlett