Denne uken handler helsenyheten om et merkelig fenomen - der jeg spør om lesernes hjelp.
Figuren nedenfor viser gjennomsnittskostnadene til behandling på sykehus for ulike alderstrinn (døgn og dagbehandling, ikke poliklinisk behandling, data fra npr, 2008, kostnader regnet ut fra drg). Man kan si mye om figuren - utgiftene stiger jevnt fra omtrent 5000 kroner per innbygger for individer som er 30-40 år til 10 000 kroner for de som er 60 år og oppover til 20 000 kroner for de som er 70 år og noe over 30 000 kroner for de som er litt over 80 år. Dette kan man si mye om, men det er ikke poenget her. Det er vel kjent at helseutgiftene stiger med alder. Og selv om de nøyaktige summene ikke er så godt kjent, er dette ikke noen store nyheter. Mer interessant, synes jeg, er noen rare hopp. De som er 66, 88 og 98 år har spesielt store utgifter. Det på 98 kan man kanskje avskrive som en statistiske tilfeldighet fordi det ikke er så mange individer i den gruppen, men det kan man ikke gjøre for de som er 66 og 67. Ikke 88 heller - det er mange tusen individer der). Hvorfor stiger utgiftene litt når man er 66 for så å synke når man er 67? Og hvorfor hoppet på 88?
Det finnes flere mulige svar. Mange går av med pensjon når de fyller 67 år. For noen kan dette bety mindre strev og bedre helse - selv om det også kan være motsatt. Det kan også være at man sørger for å ordne opp i helseproblemer før man blir pensjonist? Eller at de som i 2008 var 67 år historisk sett var en "god årgang?" Og for 88 åringene kan det være at de og legene "skynder seg" fordi de tror det kan bli vanskeligere å få samme behandlingen når man blir over 90 år? Problemet er at dette bare er historier som jeg har funnet på eller fått fra andre. Det kan være andre historier som er mer overbevisende og det kan sikkert være feil med data eller rene byråkratiske forklaringer på hvorfor vi ser slike rare hopp. Forslag mottas gjerne!
To ting til slutt: Først: Det samme mønsteret eksisterer når man ser på menn og kvinner hver for seg. Deretter: dette er tall som jeg selv har regnet på fra rådataene. Det er ikke publisert og kan gjerne betraktes med en viss skepsis og bør ikke siteres som ferdig forskning.
Det ser ut som at kurven er brattere (nesten eksponentiell tilvekst) for personer mellom 60 og 66 år, for så å bli flatere i perioden 67 til ca 77 år (trenden fra 50 til 60 år holder seg etter 67 år, det er 60-66-åringene som skiller seg ut). Det ville være interessant om man kunne stratifisere på yrkesaktivitet. Er det de yrkesaktive som generer kostnader, eller er det de uføre eller de som har gått av med tidlig pensjon?
SvarSlettJa, det hadde vært interessant å se på yrkesaktivitet. Dessverre har jeg ikke informasjon om dette i datasettet.
SvarSlettDen spisse toppen man ser for 88-åringene er veldig mistenkelig. Det er ikke sannsynlig at mennesker født i 1920 er mye sykere enn de som er født i 1919 eller 1921. Du er inne på en mulig forklaring. Jeg ville imidlertid sett nærmere på hvordan data ble registrert. Er det svahketer i registreringa som kan forklare denne toppen?
SvarSlettKurven synes (visuelt) å bli noe brattere/bryte ut av det "naturlige" forløpet i AFP-alderen 62-67 år. Må de "forsvare" tidligpensjonen (eller er det nettopp derfor vi har AFP)?
SvarSlettPå toppen er det tydelige svingninger fra år til år, selv om 88 og 98 slår litt kraftigere ut, så her er vel statistikken ikke converged to the mean.
Hei
SvarSlettKan det være uheldig å være født i 1941? Har du sjekket om det er likt et annet år, eller om det flytter seg.
Panske-syken i 1918? Hadde den noen ettervirkninger for barn som ble født av overlevende?