Enkelt og viktig: Følg anbefalingene!

I en hverdag fylt med modeller, teori og statistikk, kan det være greit å minne seg på at det enkle ofte kan være viktig og nyttig. Et nytt working paper fra et økonomisk forskningsmiljø i USA har beskrevet noe slikt. Det handler om viktigheten av at pasienter følger anbefalingene for bruk av medisiner. Det er ikke et nytt tema, men de bruker en metode som tar hensyn til et vanlig problem med observasjonsdata: De som som er mest syke er også de som i størst grad følger anbefalingene. Det er også de mest syke som oftest får komplikasjoner og blir lagt inn på sykehus. Dersom man måler viktigheten av å følge anbefaling ved å se på hvem som blir reinnlagt, så vil man stort sett bare se pasienter som har fulgt anbefalingene. Man vil da lett og feilaktig konkludere at dette ikke er noe stort problem fordi man observerer et skjevt utvalg av pasienter - de mest syke som følger anbefalingene. De som ikke følger rådene er underrepresentert. Når man tar hensyn til denne skjevheten ved å bruke ulike statistiske metoder (bla. propensity score analyse), så får man et mer korrekt bilde av hvor viktig det er å følge anbefalingene.

Artikkelen analyserer så tall basert på diabetes og konkluderer:

Overall, we find that increasing diabetic drug adherence from 50% to 100% reduced the hospitalization rate by 23.3% (p=0.02) from 15% to 11.5%. ER visits are reduces by 46.2% (p=.04) from 17.3% to 9.3%. While such an increase in adherence increases diabetic drug spending by $776 a year per diabetic, the annual cost savings for averted hospitalizations are $886 per diabetic, a cost offset of $110 (p=0.02), or $1.14 per $1 spent on drugs.

Dersom man skulle komme med en kritisk merknad - og det er nesten synd å gjøre det når det gjelder et så enkelt og godt råd som at "det er viktig å følge anbefalingene" - så må det være at de generaliserer ut fra ganske store endringer (fra 50% til at 100% skal følge rådene). De diskuterer heller ikke kostnadene knyttet til det å få pasientene til å følge anbefalingene. Men det er uansett en nyttig påminnelse om at det ikke nødvendigvis er de store grepene med nye finansieringssystemer eller omorganiseringer som må til for å forbedre ting. Kanskje burde det være mer slik forskning også. På små mekanismer og ikke bare store ting?