onsdag 4. november 2009

Livsstilsykdommer, kostnader og individuelle incentiver

The Wall Stree Journal skriver om en ordning hos Safeway i USA som visstnok har klart å holde helseutgiftene nede. Metoden er enkel: Mange sykdommer påvirkes av livsstil. De som velger en livsstil med høy risiko for helseproblemer, må betale mer i forsikring. Dermed stimulerer man til sunne valg. De som røyker må betale mer, de som er overvektige må betale mer og de som gjør det dårlig på noen andre indikatorer må også betale mer.

Dette er selvfølgelig ikke noe nytt. Når man forsikrer en bil vil prisen avhenge av risikoen. Mer interessant er det i hvor stor grad vi vil akseptere det samme på helse. Når det gjelder rene uhell, synes folk flest at det ikke er rettferdig. Men når en stor og stigende andel av utgiftene skyldes sykdommer der livsstil er viktig, kan man argumentere for at de som velger denne livsstilen også bør betale for det. Spørsmålet er imidlertid om det å innføre slike incentiver virkelig fører til en betydelig endring i adferden, eller om folk bare fortsetter som før.

Uten å gå god for tallene - WSJ og forfatteren er ikke nøytrale i den amerikanske debatten - så ser det ut som det å innføre en slik betaling har en betydelig virkning. Som de sier i artikkelen (mer her):

Safeway's plan capitalizes on two key insights gained in 2005. The first is that 70% of all health-care costs are the direct result of behavior. The second insight, which is well understood by the providers of health care, is that 74% of all costs are confined to four chronic conditions (cardiovascular disease, cancer, diabetes and obesity). Furthermore, 80% of cardiovascular disease and diabetes is preventable, 60% of cancers are preventable, and more than 90% of obesity is preventable.

As with most employers, Safeway's employees pay a portion of their own health care through premiums, co-pays and deductibles. The big difference between Safeway and most employers is that we have pronounced differences in premiums that reflect each covered member's behaviors. Our plan utilizes a provision in the 1996 Health Insurance Portability and Accountability Act that permits employers to differentiate premiums based on behaviors. Currently we are focused on tobacco usage, healthy weight, blood pressure and cholesterol levels.

Employees are tested for the four measures cited above and receive premium discounts off a "base level" premium for each test they pass. Data is collected by outside parties and not shared with company management. If they pass all four tests, annual premiums are reduced $780 for individuals and $1,560 for families. Should they fail any or all tests, they can be tested again in 12 months. If they pass or have made appropriate progress on something like obesity, the company provides a refund equal to the premium differences established at the beginning of the plan year.

Dette kan også være noe å tenke på i forbindelse med Samhandlingsreformen. Spørsmålet er om det å gi kommunene større finansielle incentiver til å forebygge helseproblemer vi virke like bra som mer direkte ordninger? Kan kommunen få oss til å endre adferd eller bør vi i større grad satse på å påvirke individene direkte?

1 kommentar:

  1. Forsikring var en gang en kollektiv greie. Alle betalte litt i premie som solidarisk i samfunnet skulle dekke utgiftene til dem som ble syke. Det er mange år siden også den norske forsikringsbransjen fortalte meg at selv de unge legene ikke lenger ville betale en slik kollektiv forsikring, men krevde individberegnet premie, slik at de slapp å bli belastet med utgifter som kollegene som lå foran dem i alder utløste. Vi har også eksempler fra flere år tilbake hvor toneangivende leger i Norge mente at "selvforskyldt" sykdom (eks. KOLS hos røyker) ikke skulle få samme tilbud om helsehjelp fra det offentlige som andre. Så denne tankegangen bygger i stor grad på forestillingen om de sykes "umoral" vs de friskes "moral". slik man også ser i sykefraværsdebatten.
    Våre forsikringer i dag er meget individorienterte, foreløpig med spørsmål om røyking og drikking og annen umoral (de forsøkte jo å få med hiv-status), og etter hvert må vi vel opplyse om jogging og smør eller italienske oljer på brødskiva også.
    De statistiske samvariasjoner mellom helsereligion og et bredt utvalg av risikofaktorer sammen med en "what's in it for me"-mentalitet sannsynliggjør etter mitt skjønn en slik utvikling. Men på den annen side, det perfekte samfunn er et "nightmare on earth", det er jo også "bevist" da Disney laget den perfekte "byen" Celebration for noen år siden.

    SvarSlett