onsdag 18. november 2009

Store forskjeller i helseutgifter: Grådighetskultur eller systemet?

The New Yorker har en artikkel som sammenligner helseutgiftene i El Paso og McAllen, to steder i USA. Nå kunne man si at dette ikke er så viktig, men artikkelen har skapt mye debatt. Den har også nådd frem til den øverste beslutningstageren som ble så begeistret at han ba sine rådgivere om å lese den.

Hovedpoenget i artikkelen er at den ene byen - El Paso - har svært lave utgifter (7000 USD Medcare utgifter per individ), mens den andre byen - McAllen - har betydelig høyere utgifter (15 000 USD per individ). Denne forskjellen forklares med en grådighetskultur der legene sender pasienter til sykehus og spesialister fordi de selv tjener ekstra penger på dette.

Artikkelen representerer ikke en vitenskapelig studie og det kan selvsagt være mange andre mulige forklaringer. Den innlysende forklaringen - at det skulle være flere syke personer i McAllen - synes imidlertid ikke å være korrekt. Forfatteren hevder at stedene er ganske like på helse og demografiske variabler. Til tross for dette er ikke sikkert at stedene er så sammenlignbare som man gir inntrykk av. Det kan også være målefeil og spesielle forhold i dataene som skaper kunstige tall. Men ikke alt skal bortforklares: Det er i mange andre sammenhenger etablert at det kan være store forskjeller i bruk av penger på helse uten at det gir tilsvarende store ulikheter i helsestatus.

Nå skal det sies at det ofte er noe lettvint å skylde på kultur ("grådige vs. snille leger") og ikke systemene. Det er ofte lett å finne anekdoter som passer inn i en kulturforklaring, men vanskelig å teste hvor store de kulturelle forskjellene virkelig er og i hvor stor grad de skaper ulikheter i utgifter.

Et interessant aspekt, som nevnes på slutten av artikkelen, er institusjonelle ulikheter. El Paso ser ut til å ha organisert legene på en måte som gjør at de ikke konkurrerer mot hverandre på samme måte som i McAllen - noe som i sin tur har bidratt til at legekulturen har utviklet seg forskjellig på de to stedene. Den ene er mer profittsøkende, den andre mer samarbeidsorientert og selv-kontrollerende. Om forklaringen på utgiftsforskjellene da er en spesiell kultur eller om forklaringen er ulikheter i systemet, blir da et sirkulært spørsmål fordi institusjonene skaper en kultur som i sin tur påvirker institusjonene.

Mer her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar