Jeg skal ikke ta æren for det poenget som kommer, men jeg vil bringe det videre. Bakteppet er en erfaring fra USA der skolene krever ulike vaksiner før barna får lov til å være på skolen. Etter å ha betalt litt over tolv tusen kroner i slike vaksiner, begynner man å reflektere.
Den enkle og intuitive reaksjonen er at det amerikanske systemet er veldig dyrt. I motsetning til det norske systemet der man får vaksiner på helsestasjon eller skole, har de et system der man ordner vaksinen selv hos sin lege. Det er dyrt, men det visste de fleste fra før.
Litt mindre innlysende er det at dette muligens er et godt eksempel på hvordan ekstreme hendelser og sterke stemmer kan forme helsepolitikk, mens de mer hverdagslige behovene til svakere grupper glemmes. Hendelser som et sjeldent utbrudd av en smittsom sykdom, kan lett føre til at man innfører nye vaksiner. Spesielt hvis det også er grupper som tjener på innføringen av en vaksine. Kombinasjonen av et sterkt moralsk krav i øyeblikket og egeninteresse får da lett et permanent utslag ved at man innfører en ny vaksine.
Nå kan man si at det umulig kan være at problem at flere er vaksinert og dermed unngår sykdommer.
Det er minst to problemer med dette. For det første er ikke vaksinen gratis. Alle pengene vi bruker kunne brukes på andre helsetiltak, eller andre ting, som i noen tilfeller gir mer helse for pengene. For det andre blir det feil å lage hverdagspolitikk basert på ekstremhendelser. Risikoen for spredning skal tas med i beregningen når man vurderer vaksiner, men den vurderingen blir ofte best når man ikke er midt i en krise. Sjansen for å få hjernehinnebetennelse er forsvinnende liten, men vaksinen til tusen kroner var obligatorisk på den amerikanske skolen. Man kommer da ikke utenom en vurdering av kostnadene i forhold til nytten. Å lage politikk basert på et enkeltutbrudd og panikk, blir kostbart og feil.
Enda litt mindre innlysende er at i den grad politikk formes på denne måten, vil de som utvikler ny teknologi tilpasse seg systemet. Vi får innovasjon på felter der det er lønnsomt, men på grunn av skjevheter i belønningsstrukturen er det ikke alltid samsvar mellom de områdene som er lønnsomme og feltene der innovasjon vil ha størst effekt.
Det er selvsagt ikke galt i seg selv å forske på vaksiner. Mange er svært nyttige. For eksempel ser de foreløpige erfaringene fra vaksinen mot livmorhalskreft ut til å være positive. Poenget er at dersom man forsker på disse områdene fordi det er letter å tjene penger her enn på andre områder - der pressgruppene er svakere, avisoppslagene færre, og der helsegevinsten kunne være større - blir sluttresultatet mindre og dyrere helse enn man kunne oppnått med et system med mer konsekvent bruk av kost-nytte vurderinger.
Dette innlegget er derfor ikke et anti-vaksine innlegg, men et innlegg for mer bruk av vurderinger knyttet til kostnad og nytte, også når det gjelder helse. Kanskje betyr det mer vaksine, men da med en mer korrekt begrunnelse.
Share |
Den enkle og intuitive reaksjonen er at det amerikanske systemet er veldig dyrt. I motsetning til det norske systemet der man får vaksiner på helsestasjon eller skole, har de et system der man ordner vaksinen selv hos sin lege. Det er dyrt, men det visste de fleste fra før.
Litt mindre innlysende er det at dette muligens er et godt eksempel på hvordan ekstreme hendelser og sterke stemmer kan forme helsepolitikk, mens de mer hverdagslige behovene til svakere grupper glemmes. Hendelser som et sjeldent utbrudd av en smittsom sykdom, kan lett føre til at man innfører nye vaksiner. Spesielt hvis det også er grupper som tjener på innføringen av en vaksine. Kombinasjonen av et sterkt moralsk krav i øyeblikket og egeninteresse får da lett et permanent utslag ved at man innfører en ny vaksine.
Nå kan man si at det umulig kan være at problem at flere er vaksinert og dermed unngår sykdommer.
Det er minst to problemer med dette. For det første er ikke vaksinen gratis. Alle pengene vi bruker kunne brukes på andre helsetiltak, eller andre ting, som i noen tilfeller gir mer helse for pengene. For det andre blir det feil å lage hverdagspolitikk basert på ekstremhendelser. Risikoen for spredning skal tas med i beregningen når man vurderer vaksiner, men den vurderingen blir ofte best når man ikke er midt i en krise. Sjansen for å få hjernehinnebetennelse er forsvinnende liten, men vaksinen til tusen kroner var obligatorisk på den amerikanske skolen. Man kommer da ikke utenom en vurdering av kostnadene i forhold til nytten. Å lage politikk basert på et enkeltutbrudd og panikk, blir kostbart og feil.
Enda litt mindre innlysende er at i den grad politikk formes på denne måten, vil de som utvikler ny teknologi tilpasse seg systemet. Vi får innovasjon på felter der det er lønnsomt, men på grunn av skjevheter i belønningsstrukturen er det ikke alltid samsvar mellom de områdene som er lønnsomme og feltene der innovasjon vil ha størst effekt.
Det er selvsagt ikke galt i seg selv å forske på vaksiner. Mange er svært nyttige. For eksempel ser de foreløpige erfaringene fra vaksinen mot livmorhalskreft ut til å være positive. Poenget er at dersom man forsker på disse områdene fordi det er letter å tjene penger her enn på andre områder - der pressgruppene er svakere, avisoppslagene færre, og der helsegevinsten kunne være større - blir sluttresultatet mindre og dyrere helse enn man kunne oppnått med et system med mer konsekvent bruk av kost-nytte vurderinger.
Dette innlegget er derfor ikke et anti-vaksine innlegg, men et innlegg for mer bruk av vurderinger knyttet til kostnad og nytte, også når det gjelder helse. Kanskje betyr det mer vaksine, men da med en mer korrekt begrunnelse.
Share |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar