Pleie og omsorgsutgiftene
Bør utgiftene til pleie og omsorg regnes som helseutgift? I de gamle retningslinjene fra OECD var det noe uklart hvor mye av disse utgiftene som skulle regnes som helseutgift. SSB skriver:
Definisjonen åpnet ... for å inkludere pleie og omsorg som ble ytt på grunn av en persons helsetilstand eller funksjonsnivå.Norge har derfor ført mye av kostnadene innen pleie og omsorg som en helseutgift. Til sammen dreier dette seg om 27% av helseutgiftene. OECD åpnet imidlertid også for en annen tilnærming der mindre av utgiftene til pleie og omsorg ble ført som en helseutgift. For eksempel har Sverige valgt en annen praksis enn Norge og der utgjør pleie og omsorgsutgiftene 7% av helseutgiftene. Med så ulik definisjon på en så stor sektor, blir det vanskelig å sammenligne utgiftene. Det er derfor bra at man i de nyeste retningslinjene fra OECD har presisert at utgifter i større grad skal inkludere pleie og omsorg. Det vil gjøre tallene mer sammenlignbare i fremtiden.
Bør det være med?
At alle fører tallene på samme måte, er en forbedring. Det løser imidlertid ikke det mer prinsipielle spørsmålet om det er riktig å gjøre det på denne måten. SSB notatet nevner et mulig problem i denne sammenhengen. I noen land gis mange pleie og omsorgstjenester i familien, mens i andre land er det institusjoner med lønnet personale. Familieomsorg tas ikke med i regnskapet, men offentlig lønnet pleie tas med. Dersom man er mest interessert i hvor mye som ytes alt i alt, vil land i Norden vil derfor få kunstig store helseutgifter og komme for gunstig ut i forhold til land i Sør-Europa der en større andel av omsorgen ytes ulønnet i familien.
Nyttig notat
Det finnes ingen perfekt løsning på slike problemer. Det beste man kan gjøre er å være klar over de og justere for det i ulike sammenligninger. Fordi det er så mange problemer vil det lett oppstå misforståelser. Det er derfor nyttig å lese notatet fra SSB som viser hvordan de definerer, tolker og teller utgiftene.
'via Blog this'
Er det ikke litt rart at SSB ikke drøfter om rettningslinjene faktisk fungerer som felles retningslinjer? Man har jo etablerte, vitenskapelige metoder for reliabilitetstesting og det er vanlig å oppgi reliabilitetskoeffisenten når man snakker fag. SSb kunne bare satt koeffisienten i parentes bak ordet "sammenlignbarhet".
SvarSlett