Hvem er lykkeligst, en eskimo eller en milliardær?

Ingen tung forskningsnyhet i sommervarmen, men en sommeragurk man kan reflektere over.

Share |

Hva er en helseutgift?

SSB har publisert et notat om hvordan man fører helseregnskapet i Norge ("Helseregnskapet – et internasjonalt system" av Kjersti Helene Hernæs og Ann Lisbet Brathaug). Dette er et viktig emne fordi tallene ofte brukes som argument for at Norge bruker mye eller lite på helsevesenet. Da må man også vite hva som ligger bak tallene. Et godt eksempel er utgiftene innen pleie og omsorg.

Pleie og omsorgsutgiftene
Bør utgiftene til pleie og omsorg regnes som helseutgift? I de gamle retningslinjene fra OECD var det noe uklart hvor mye av disse utgiftene som skulle regnes som helseutgift. SSB skriver:

Defi­nisjonen åpnet ... for å inkludere pleie og omsorg som ble ytt på grunn av en persons helsetilstand eller funksjonsnivå. 

Norge har derfor ført mye av kostnadene innen pleie og omsorg som en helseutgift. Til sammen dreier dette seg om 27% av helseutgiftene. OECD åpnet imidlertid også for en annen tilnærming der mindre av utgiftene til pleie og omsorg ble ført som en helseutgift. For eksempel har Sverige valgt en annen praksis enn Norge og der utgjør pleie og omsorgsutgiftene 7% av helseutgiftene. Med så ulik definisjon på en så stor sektor, blir det vanskelig å sammenligne utgiftene. Det er derfor bra at man i de nyeste retningslinjene fra OECD har presisert at utgifter i større grad skal inkludere pleie og omsorg. Det vil gjøre tallene mer sammenlignbare i fremtiden.

Bør det være med?
At alle fører tallene på samme måte, er en forbedring. Det løser imidlertid ikke det mer prinsipielle spørsmålet om det er riktig å gjøre det på denne måten. SSB notatet nevner et mulig problem i denne sammenhengen. I noen land gis mange pleie og omsorgstjenester i familien, mens i andre land er det institusjoner med lønnet personale. Familieomsorg tas ikke med i regnskapet, men offentlig lønnet pleie tas med. Dersom man er mest interessert i hvor mye som ytes alt i alt, vil land i Norden vil derfor få kunstig store helseutgifter og komme for gunstig ut i forhold til land i Sør-Europa der en større andel av omsorgen ytes ulønnet i familien.

Nyttig notat
Det finnes ingen perfekt løsning på slike problemer. Det beste man kan gjøre er å være klar over de og justere for det i ulike sammenligninger. Fordi det er så mange problemer vil det lett oppstå misforståelser. Det er derfor nyttig å lese notatet fra SSB som viser hvordan de definerer, tolker og teller utgiftene.



'via Blog this'

Ny bok (Undertegnede er inhabil)

Norge bruker i dag omkring femti tusen kroner på helsetjenester per innbygger. I tillegg til de økonomiske utfordringene, er mange andre problemstillinger også sentrale for fremtidens helsevesen: demografiske og epidemiologiske endringer, teknologiske nyvinninger, organisatoriske forandringer, nye rolleforståelse og kulturelle endringer.

Boken Fremtidens Helse-Norge understreker bredden i fremtidige utfordringer ved å gi plass til mange ulike faglige perspektiver og tilnærminger. Målet har vært å få frem morgendagens helseutfordringer – både på system- og individnivå. Bidragsyterne presenterer problemstillinger og skisserer forslag til mulige løsninger fra sitt eget ståsted. Den faglige spennvidden er stor. Boken er derfor et ypperlig utgangspunkt for videre debatt om tema som dreier seg om fremtidens helsevesen.

Trykk her for en smakebit 

Klikk her for å kjøpe boken

Forsiden er ment å illustrere et tema som handler om fremtiden, men ryktene sier at den også har blitt tolket som "lost in space."

Tillegg
Disse bloginnleggene prøver ofte å være en smule kritisk til det de omtaler. Det er kanskje vanskelig i denne sammenhengen, men i et selvkritisk øyeblikk ser jeg at det er behov for en presisering av baksideteksten. Der nevnes det at helseutgiftene per innbygger er mer enn tredoblet på tyve år. Problemet er at det ikke sies hva slags utgifter man her snakker om. Det korte svaret er at det handler om nominell helseutgift per innbygger. Dersom man justerer for inflasjon, har man en dobling av utgiftene. I selve teksten inne i boken diskuteres de ulike justeringene og hvordan det påvirker resultatene. Poenget er nettopp å vise at man får veldig forskjellige tall avhengig av hva man velger og hvordan man justerer. På baksiden var det ikke plass til en slik utlegning, men når jeg først skulle oppgi bare ett tall og ingen forklaring, hadde det trolig vært best å bruke det som var prisjustert, altså en dobling på tyve år.


Share |