I enkelte debatter om helsevesenet ser det ut som om det er to grupper som med like stor styrke hevder helt forskjellige ting. Den ene sier at at alt ville bli så mye bedre dersom staten i større grad kunne styre det som skjer. Den andre sier det motsatte, at alt ville bli bedre dersom staten bare kunne holde seg unna og markedet fikk råde. Når det gjelder helse har imidertid ingen rett. Begge systemene har nemlig et felles problem.
Problemet oppstår i det en tredjepart skal betale for ditt forbruk. I et privat system er det forsikringsselskapet som skal betale; i det offentlige er det staten. I begge tilfellene er det imidlertid noen andre som betaler for din behandling. Og denne tredjeparten vet ofte mindre om din helse og korrekt behandling enn deg og legen. Både pasienten og de som behandler bekymrer seg derfor ikke så mye om hvor mye ting koster. Det er på mange måter bra, men det kan også bli dyrt.
Nå er det mange andre ting som skiller offentlige og private systemener - både formen på reguleringen, incentivene de skaper og administrative kostnader, men det grunnleggende problemet med tredjepart som betaler har man både i et offentlig og et privat system.
Share |
Ikke vanskelig å være enig i at organiseringen av helsetjenester har et forbedringspotensiale, men mener du at den beste løsningen er at hver enkelt betaler for behandlingene i sin helhet? Jeg tror det ville satt en abrupt stopper for innovasjon. For hvor mange vil være i stand til å betale for feks en langvarig kreftbehandling?
SvarSlett"Og denne tredjeparten vet ofte mindre om din helse og korrekt behandling enn deg og legen."
I tilfellet hvor det offentlige er tredjeparten, er det jo en lege/psykolog som har har behandlingsansvar. Og vet pasientene virkelig alltid best om sin egen helse? Min erfaring er at de ofte utsetter viktig behandling for lenge, og det ville neppe blitt bedre om de måtte betale for det selv.