Politikk, vitenskap og røyking: Et eksempel , et vepsebol og en skjevhet

European Journal of Health Economic publiserte nylig en artikkel om røykeloven og omsetningen på puber og restauranter. Undertegnede er en smule inhabil når det gjelder artikkelen, men desto bedre kvalifisert til å si noe om prosessen før og etter. Denne illustrerer på godt og vondt hvordan forskning påvirker politikken, men også hvordan politikken påvirker forskningen.

Hovedbudskapet i artikkelen er at røykeloven ikke ser ut til å ha noen stor betydning for den totale omsetningen på  restauranter, men at resultatene var noe mer blandet for puber. Dette kom man frem til ved å bruke ulike modeller og metoder på tall for omsetning og andre variabler fra SSB.

I prosessen før publikasjon ble det gjort flere endringer. Blant annet ønsket de som skulle godkjenne artikkelen ikke å snakke om "lovforbudet mot røyking" men om "lov om frihet fra røyk." Det er nesten som man blir minnet om republikanernes offisielle navn på Obamas helselov: The "job-killing health bill!" Som forsker prøver man å finne mer nøytrale ord og vi endte stort sett opp med å bruke "loven" og ikke "forbudet." Både for å tilfredsstille kravene fra tidsskriftet og for å unngå ladede begreper.

Reaksjonene etterpå var like interessante. Av ukjente grunner ble artikkelen omtalt i flere tyske medier og BMJ. Disse omtalene la stor vekt på at røykeloven ikke hadde hatt noen effekt på omsetningen. Problemet er at både nyanser og forbehold lett forsvinner. For eksempel var det lite fokus på de varierende resultatene for puber (spesielt på kort sikt) og usikkerheten knyttet til metoder og data. Dette kunne det selvsagt vært mer av i artikkelen også, men redaktører at tidskrifter ønsker å kutte i lengden og aviser må kutte i enda større grad. Det er naturlig og uunngåelig.

Det som kommer ut og påvirker politikken er dermed en forenklet versjon. Blant de få nyansene som finnes i denne forenklede versjonene, velger mange - naturlig nok - å fokusere på det som gir mest støtte til eget syn. Forskningens konsekvens blir da lett motsatt av det som er ønskelig. Man fester seg ved det man er enig i og bruker det til å bekrefte det man trodde i utgangspunktet.

I en ideell verden skulle det vært motsatt. For å komme frem til så korrekte oppfatninger som mulig, skulle man feste seg ved det som ikke passer med sitt eget syn. På den måten kan man faktisk lære noe nytt og endre standpunkt. Man bør derfor systematisk lese aviser og artikler som har et annet syn og ikke bare de som underbygger de antagelsene man måtte ha fra før.

Selv om røykeloven er brukt som eksempel her, var ikke prosessen så ille i denne konkrete saken.  Tyske medier var overraskende grundige, selv om de kanskje var mer opptatt av å få navn og titler riktig enn å være kritisk til innholdet. Nå er jeg like inhabil i syvende avsnitt som i første og det er vanskelig å vurdere dette, men artikkelen har sikkert flere svakheter og konklusjonene er alltid usikre. De tekniske detaljene kan debatteres og det ligger i vitenskapens kumulative natur at man må kjøre mange analyser med mange modeller og metoder og ikke bygge konklusjonen på en artikkel.

Mer interessant enn en kritikk av det tekniske innholdet, er en vurdering av det som ikke tas opp i artikkelen. Ikke alle spørsmål egner seg like godt til en vitenskapelig diskusjon og de blir dermed lett utelatt. For eksempel er det mange andre argumenter enn de rent økonomiske og helsemessige som ville være viktig for om man er tilhenger eller motstander av ulike helsetiltak. Mange av disse andre argumentene handler om hvor stor vekt man legger på ulike verdier og de egner seg dårlig for statistisk analyse.

Dette skaper en interessant systematisk skjevhet: Man får stadig mer forskning og informasjon på områder som lar seg tallfeste og som peker i en retning, mens områder som kan være viktige men ikke så lett å tallfeste eller diskutere vitenskapelig, får mindre og mindre oppmerksomhet. Over tid vinner det ene, ikke fordi det er viktigst, men fordi det ligger iboende i systemets logikk at man over tid får flest nyheter og mest informasjon i den retningen. Fakta om økonomi og helse akkumulers i vitenskapelig forskning, mens andre forhold får mindre oppmerksomhet fordi de ikke er så lett forskbare.

Har dette skjedde med røyking? Verdibaserte argumenter kan slå begge veier i denne debatten. Den enes frihet er en annens ufrihet. Konklusjonen er derfor mer Ole Brumsk. Økonomi og fakta er fremdeles viktig, men man kan ikke regne seg frem til korrekt politikk. Artikkelen er bare et bidrag til den ene halvdelen - ikke et kampskrift.





Share |