Forskningsinstitusjoner i Norge og Europa følger alle den samme matematiske loven: Når universiteter har tidoblet antall forskere, har de samtidig ansatt tjue ganger flere byråkrater. Alt tyder på at helseforetakene følger den samme trenden. (se omtale og orginalartikkelen)
Hvis helseforetak følger den samme loven, så har dette relevans for debatten om sentralisering og sammenslåing. Nå er det imidlertid vanskelig å få gode tall på dette for helseforetakene. Man kan heller ikke trekke en konklusjon om at store enheter er lite effektive basert på denne loven fordi den ikke sier noe om hvordan en økning i støttepersonell påvirker produktiviteten. Artikkelen peker imidlertid på et interessant fenomen og temaet fortjener mer forskning.
Generelt kan det se ut som om mange både i det offentlige og det private ser det ut til å tro at større enheter er bedre enn små. For eksempel hevdes det at vi kan spare mellom 2 og 4 milliarder ved å ha færre og større kommuner, sammenslåingen mellom Helse Øst og Helse Sør skulle spare minst 600 millioner, og Statoil og Hydro sammen skulle være mer konkurransedyktige enn selskapene hver for seg.
Debatten om hvor stor en organisasjon bør være, blir lett avsporet ved at man henger seg opp i mer eller mindre nøyaktige tall og beregningene som ligger bak. I stede for å kaste seg inn i tallenes verden, bør man først ta et skritt bakover og først spørre hvilke mekanismer som påvirker den optimale størrelsen på organisasjoner. Disse mekanismene kan deles i to kategorier: stordriftsfordeler og smådriftsfordeler.
Mekanismer som skaper stordriftsfordelene er vel kjente: Man kan dele fast kostnader på flere enheter, man kan utnytte spesialisering i større grad, og man har større makt både politisk og i private prisforhandlinger. Smådriftsfordeler er en mindre utforsket tema, men man vet at koordinasjonsproblemer kan vokse svært fort i store organisasjoner og at det skaper behov for et byråkrati. Det kan også være problemer knyttet til dårlig flyt av informasjon fordi det må gjennom mange ledd - noe som skaper et behov for et eget informasjonsbyråkrati. Byråkrati i denne sammenhengen er ikke nødvendigvis negativt. Det er noe som trengs for at ting skal fungere.
Hva som er sterkest av stordriftsfordeler og smådriftsfordeler, vil avhenge av styrken på de ulike mekanismene. Dette vil i sin tur være svært avhengig av fagspesifikke detaljer som for eksempel i hvor stor grad arbeid i større enheter fører til produktivitetsendringer. Det er dermed ikke gitt at det er de samme styrkeforholdet i helsesektoren som i forskningssektoren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar