Ny artikkel sammenligner samhandlingsproblemene i Norge og andre land

En fersk artikkel i Health Affairs rapporterer resultatene fra en stor internasjonal spørreundersøkelse blant pasienter med kroniske sykdommer og store behandlingsbehov. Resultatene viser at Norge gjør det bra på på tilgang, men overraskende dårlig på noen indikatorer sammenlignet med andre land. Tabellen nedenfor viser tre av de dårligste for Norge: 71% av pasientene i denne gruppen rapporterer at de har hatt problemer i forbindelse med utskrivning, 25% sa at de hadde erfart medisinske feil og 62% sa at man ikke hadde hatt en samlet gjennomgang av medisinbruken det siste året.




Som alltid er det mange mulig problemer med tolkningen av slike tall. At 71% har opplevet samhandlingsproblemer i forbindelse med utskrivning i løpet av de siste to årene, betyr ikke at det skjer i 71% av tilfellene. Dette er en gruppe som har mange innleggelser, slik at det ikke er unaturlig at de i løpet av de siste to årene har hatt en innleggelse med problemer ved utskrivning samtidig som de fleste kan ha gått bra. Det kan også hende at man i  ulike land har ulike krav og forventninger. Man skal derfor være forsiktig med krigsoverskriftene.

Det er også slik at Norge gjør det bra på noen andre indikatorer. I forhold til andre land var det få som oppga at økonomien satte en begrensning på tilgang til behandling, men for disse - 14%  - hjelper det kanskje lite å vite at det er verre i mange andre land.

Til tross for tolkningsproblemer og enkelte gode resultater, er imidlertid hovedinntrykket at Norge ikke skiller seg positivt ut. Ofte er vi middels eller blant de dårligste sammenlignet med andre land.

Hva kan gjøres?

En mulig løsning som forfatterne presenterer, og delvis dokumenterer, er såkalte "medical homes." Dette er en internasjonal trend der allmennleger og andre jobber i større enheter enn mange av dagens fastleger og der de har et mer helhetlig ansvar for pasienten. De pasientene som har tilgang til dette rapporterer færre samhandlingsproblemer i undersøkelsen. Samtidig er det noe uklart hva som ligger i begrepet "medical home" - hva de har ansvaret for, hvordan de arbeider og hvordan de finansieres. Med dagens betalingsystem - der fastlegene får betalt for pasienter og konsultasjoner - er det ikke noe sterkt incentiv til å danne slike større enheter. Medical homes er kanskje deler av en løsning, men det er en utfordring å finne en god vei dit.


Referanse til artikkelen: Cathy Schoen, Robin Osborn, David Squires, Michelle Doty, Roz Pierson and Sandra Applebaum (2011) New 2011 Survey Of Patients With Complex Care Needs In Eleven Countries Finds That Care Is Often Poorly Coordinated, Health Affairs, doi: 10.1377/hlthaff.2011.0923

Hvor mye bør vi bruke på helse?

Når vi blir rikere, ønsker vi å bruke mer penger på noen ting og mindre på andre. Poteter er en typisk ting man bruker mindre på når inntekten stiger. Spa bruker man mer på. Hva med helse?

Nå kjøper man ikke helse på samme måte som poteter og spa. Vi velger politikere som så bevilger penger. Sammenhengen mellom våre ønsker og hvor mye som blir bevilget er dermed mer indirekte enn for poteter og spa. Det betyr at det er vanskeligere å si om bevilgningene til helsetjenester samsvarer med det folk mener. Å spørre folk direkte er også vanskelig fordi det er lett å være for store helsebevilgninger i et abstrakt formulert spørsmål. Det kan dermed se ut som det er vanskelig å si noe om beløpene vi bruker er i samsvar med det folk ønsker.

At noe er vanskelig, er selvfølgelig bare en utfordring til å være kreativ. En mulig tilnærming er, for eksempel, å sammenligne med veksten i andre utgifter som er fritt valgt. En slik utgift er kostnadene til veterinærtjenester for kjæledyr. Dette er tidligere nevnt i denne bloggen, men nå har jeg også funnet tallene. Figuren nedenfor viser utviklingen i totale helseutgifter og utgifter til veterinærtjenester o.l. for kjæledyr siden 1998. Veksten er slående lik med rundt 35% økning fra 1998 til 2007 (justert for prisstigning, tall fra SSB).

At utgiftene til veterinærtjenester har vokst like mye som helseutgiftene antyder at begge utgiftene påvirkes av en felles faktor - inntekt. Det antyder også at veksten i helseutgifter ikke er unaturlig stor sammenlignet med andre utgifter. Det er bare en naturlig følge av at vi er blitt rikere.

Skjønt, man skal være forsiktig med ordet "bare" om en utgift på 50 000 kroner per innbygger per år. En sammenligning med andre utgifter kan illustrere at veksten ikke skiller seg fra andre ting vi bruker mer penger på når vi får høyere inntekt. Den sier mindre om i hvor stor grad pengene fordeles riktig eller utnyttes på en god måte.


Share |