Fascinerende politikk, spredt overblikk: En bokanmeldelse

23. mars 2010 undertegnet president Barack Obama (f. 1961) loven om helsereformer i USA. Målet med boken, Health Care Reform and American Politics, er å beskrive den politiske prosessen rundt reformene. De fem kapitlene viser hvordan reformene kom på dagsordenen, hvem som kjempet for de ulike synspunktene, hvordan en persons død nesten veltet reformene, hva man til slutt endte opp med, og veien videre. Alle kapitlene er skrevet på en måte som egner seg godt for et bredt publikum. Boken passer perfekt for de som vil vite mer om de politiske prosessene rundt reformene. Forfatterne gir også en god, men noe spredt, oversikt over sluttresultatet.

Bakgrunnen for reformene er et helsesystem der nesten 40 millioner amerikanere er uten helseforsikring, samtidig som helseutgiftene er doblet på ti år. De amerikanske reformene har derfor to hovedmål: å sikre tilgang til helsetjenester for flere amerikanere og begrense veksten i kostnadene.

Resten av anmeldelse ligger her 

(Publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening).

Et hint til de som leser hele anmeldelsen

Måten Obama fikk gjennom reformen, var ved å bruke en prosedyre som sier at endringer av budsjettmessig karakter bare krever 50% flertall. Under denne prosedyren har medlemmene ikke vetorett eller mulighet til å hale ut debatten. Man fikk dermed gjennom loven, men man kunne ikke endre teksten, bare flytte på penger.

Share |

Er ny teknologi den viktigste faktoren bak veksten i helseutgifter?

Hva er den viktigste faktorene bak de økte utgiftene i helsevesenet? Det enkle svaret i litteraturen, er at ny teknologi trolig er den viktigste faktoren som driver kostnadene oppover. Med ny teknologi menes da:

• Nye (og ofte dyrere) måter å behandle noe man kunne behandle før
• Ny teknologi som gjør at man kan teste og behandle diagnoser man tidligere ikke kunne behandle
• Ny teknologi inkluderer både legemidler, utstyr og andre ting man bruker

I noen studier har man komme til at dette driver halvparten av alle utgiftene. Dette er informasjon basert på en oppsummering foretatt av The Congressional Budget Office i USA basert på tall fra 1940 til 1990:

Se hele rapporten for mer informasjon.

Alle slike tall er selvsagt usikre. I Norge har veksten i helseutgifter de siste ti årene har vært i underkant av 3% per år. Dersom den norske utviklingen ligner på den amerikanske, betyr det at rundt regnet halvparten av dette skyldes ny teknologi. Det er da viktigere enn den såkalte "eldrebølgen." En enkel beregning på norske tall viser at endringene i antall eldre ser ut til å forklare omtrent 30% av veksten i utgifter, men denne andelen synker når man tar hensyn til flere forhold som den enkle analysen ikke tar med - som at utgiftene i stor grad kommer mot slutten av livet uansett hvor lenge man lever. Foreløpige og enkle analyser viser dermed at kostnadene knyttet til ny teknologi driver utgiftene i større grad enn endringene i demografi.

Det mer kompliserte svaret er at de ulike faktorene griper inn i hverandre. At det er flere eldre, gjør at man begynner å forske på ny teknologi som kan hjelpe eldre og at vi dermed lever lenger. I den forstand er endringen i antall eldre ikke uavhengig av teknologi. I seg selv trenger ikke ny teknologi å være veldig kostnadsdrivende, men når den kobles mot et økende antall eldre som kan ta i bruk teknologien, så får man en større vekst i utgiftene. Om økningen da skyldes at vi har flere eldre eller den nye teknologien blir da et høne-og-egget spørsmål som ikke kan besvares. Det er samspillet som gir de økte utgiftene, ikke en faktor. 


Et annet problem er at de ulike faktorene ikke er på samme nivå. Økt inntekt føre til økt forbruk. Økt inntekt er også ofte brukt som en forklaring på økte helseutgifter. Det er helt OK, men det er vanskelig å skille mellom økt inntekt og ny teknologi på grunn av samspillet. Når vi blir rikere, skaper det en etterspørsel etter teknologi som tidligere ble betraktet som for dyr. Igjen, den sanne årsaken er her økt inntekt, ikke ny teknologi, og det er feil å gi teknologi skylden når det er inntekt som ligger bak.

Et konkret eksempel er stenter. Man kan her se hvordan en ny teknologi har økte utgiftene. Siden de ble introdusert i 2003, har de økt helseutgiftene med over 1.57 milliarder dollar i USA. Men å si at dette bare skyldes "ny teknologi" blir for enkelt fordi man i samme periode har fått økninger i inntekten som gjør at man er villig til å bruke disse dyrere stentene og i samme periode har blitt flere som kan bruke stentene. Både antallet, teknologien og betalingsvilligheten til sammen forklarer økningen, ikke teknologi alene.

Bak alt dette ligger det også politiske beslutninger. Utgiftene til helsevesenet styres i stor grad av politiske vedtak og dersom man ønsker å forklare veksten, og forskjeller i vekstrater mellom land, må man ta med dette. Det kan være alt fra om man i perioden har sterke flertallsregjeringer eller om finansieringen i hovedsak er gjennom skatten versus private helseforsikringer. Alt dette vil kunne påvirke utgiftene. 


Det man trenger for å analysere utgiftene, er derfor ikke flere statistiske beregninger der man kaster inn variabler i en enkel analyse, men et rammeverk der man ser hvordan de ulike variablene henger sammen før man beregner modellen. Dette rammeverket må også ta med politiske og institusjonelle forhold som påvirker helseutgiftene.


Share |