Hvordan kan man finne ut om økte helsebevilgninger fører til forbedringer i helsen?
Som alltid er det flere mulige innvendinger. Mange andre ting har skjedd i samme tidsperiode og det er ikke innlysende at pengebruken bør få all ære for nedgangen i dødeligheten, eller skyld for manglende nedgang. Det er også vanskeligere å få store endringer dersom man startet fra et godt utgangspunkt. Til sist er det en merkelig forskjell i måten man behandler dødelighet og pengebruk i analysen. Man ser på endringer i dødeligheten, men ikke på endringer i pengebruken. Faktisk ser man ikke direkte på pengebruken, men på et gjennomsnitt av hvor stor andel helseutgiftene utgjør av bruttonasjonalprodukt.
Dette er merkelig. Dersom inntekten synker og helsebevilgningene også synker, men ikke fullt så mye, vil man ifølge deres tall bruke mer på helse. I virkeligheten bruker man mindre penger på tiltak for å redusere dødeligheten, selv om andelen stiger. Man kan ikke kjøpe flere legetjenester med relative andeler. Det er med andre ord endringer i absolutte pengebevilgninger til helseformål som eventuelt kunne påvirke helsetjenestene og dermed dødeligheten. Det hadde derfor vært bedre om man hadde sett på endringer i den absolutte pengebruken og ikke gjennomsnittet av en andel. Og man burde ikke bare ta pengebruken på starten og slutten, men sammenligne hvor mye man faktisk brukte i perioden. Et land som tilfeldigvis brukte lite mot slutten, men mye i midten av perioden, har ikke hatt en liten økning totalt.
Men tanken om å se på endringer var i alle fall bedre enn bare å sammenligne helsetilstand og pengebruk direkte. Hadde tanken blitt gjennomført skikkelig, kunne den også blitt enda mer informativ.
Share |
En naiv metode ville være å sammenligne pengebruk og helsetilstand i ulike land. For eksempel ser det ikke ut til at de høye bevilgningene i USA gjør at amerikanere i gjennomsnitt har bedre helse enn innbyggerene i andre OECD land. En slik sammenligning blir imidlertid for enkel fordi det er mange andre forskjeller mellom land enn helseutgiftene per innbygger. Man kan ha en befolkning som er sykere, mer overvektig, et helsevesen som er dyrere og mange andre forhold. For å se på effekten av helsebevilgninger, må man derfor finne en metode som gjør at man isolerer effekten av pengebruk fra de andre faktorene. En måte å gjøre dette på, er å se på endringer over tid. Så lenge man ser på endringer i det samme landet, og så lenge det som er typisk amerikansk eller norsk ikke endrer seg mye i den tidsperioden, vil ikke landspesifikke faktorer påvirke sammenligningen. Dette er ideen bak en artikkel av Colin Pritchard og Mark S. Wallace som nylig ble publisert i Journal of Royal Society of Medicine (her).
I artikkelen ser man på hvilke land som har hatt størst endring i dødeligheten mellom 1979 og 2003. Man ser så dette i sammenheng med hvor mye penger man bruker på helse i de ulike landene. Figuren nedenfor viser resultatet. Vi ser, for eksempel, at USA, Portugal og Sveits har har svært høye helseutgifter i forhold til endringen i dødelighet. Konklusjonen til forfatterne er da at disse landene betaler mye for små endringer, og at dette kan tyde på at systemene er lite effektive. Norge ligger litt over midten dvs at økningene i bevilgningene har vært litt over snittet i forhold til forbedringene i helse sammenlignet med andre land.
I artikkelen ser man på hvilke land som har hatt størst endring i dødeligheten mellom 1979 og 2003. Man ser så dette i sammenheng med hvor mye penger man bruker på helse i de ulike landene. Figuren nedenfor viser resultatet. Vi ser, for eksempel, at USA, Portugal og Sveits har har svært høye helseutgifter i forhold til endringen i dødelighet. Konklusjonen til forfatterne er da at disse landene betaler mye for små endringer, og at dette kan tyde på at systemene er lite effektive. Norge ligger litt over midten dvs at økningene i bevilgningene har vært litt over snittet i forhold til forbedringene i helse sammenlignet med andre land.
Figur: Helsekostnader og endring i dødelighet
Dette er merkelig. Dersom inntekten synker og helsebevilgningene også synker, men ikke fullt så mye, vil man ifølge deres tall bruke mer på helse. I virkeligheten bruker man mindre penger på tiltak for å redusere dødeligheten, selv om andelen stiger. Man kan ikke kjøpe flere legetjenester med relative andeler. Det er med andre ord endringer i absolutte pengebevilgninger til helseformål som eventuelt kunne påvirke helsetjenestene og dermed dødeligheten. Det hadde derfor vært bedre om man hadde sett på endringer i den absolutte pengebruken og ikke gjennomsnittet av en andel. Og man burde ikke bare ta pengebruken på starten og slutten, men sammenligne hvor mye man faktisk brukte i perioden. Et land som tilfeldigvis brukte lite mot slutten, men mye i midten av perioden, har ikke hatt en liten økning totalt.
Men tanken om å se på endringer var i alle fall bedre enn bare å sammenligne helsetilstand og pengebruk direkte. Hadde tanken blitt gjennomført skikkelig, kunne den også blitt enda mer informativ.
Share |
