mandag 18. januar 2010

Om verdien av behandling mot slutten av livet: Høy eller Lav?

Hvor mye skal vi betale for behandling som kanskje forlenger livet med noen måneder? Det tradisjonelle argumentet fra økonomene er at man i dag bruker for mye. I USA har man beregnet at omtrent 25% av helesutgiftene i løpet av at liv, kommer i det siste året før død. Ved HELSAM pågår det en studie for å se på disse utgiftene i Norge, men det er ennå for tidlig å si noe om resultatene. Uansett hva man kommer frem til, så blir det imidlertid feil å bare hoppe fra "vi bruker veldig mye" til å si at "vi bruker for mye." Et nytt paper (se her) fra fire meget anerkjente, men også omdiskuterte, økonomer presenterer minst tre argumenter for at man kan være ekstra villig til å betale mye for behandling mot slutten av et liv.

For det første, sier de, kan man ikke bruke penger etter sin død, så man kan like gjerne bruke opp alt på å forlenge det. Problemet med dette er selvsagt at man både bryr seg om sine etterlatte og at det ofte ikke er personenes egne penger man bruker.

Dette leder til det andre argumentet, som er at det kan ha stor verdi for pårørende at et liv forlenges. Igjen er dette nesten selvsagt korrekt, men det er interessant i den forstand at det kan økte styrken på verdien av livsforlengende i forhold til livsforbedrende behandling.

Det tredje argumentet er kontroversielt. Forfatterene hevder at vissheten om at man skal dø vil gjøre at man nyter livet mindre enn før. Det har derfor stor verdi å investere i livesforlengende behandling fordi det gjør at man også kan nyte nåtiden bedre, ikke bare at man får leve lenger. Om dette virkelig er sant, har de ikke undersøkt.

Det er også andre argumenter. Felles for alle er at de ved første øyekast kan virke som en blanding av selvfølgeligheter og provokasjoner som fremstilles i et matematisk språk. Det gjør at man kanskje ikke vil anbefale artikkelen, men tanken bak er er utvilsomt viktig: Hvis man skal trekke konklusjoner om man bruker for mye eller for lite på denne behandlingen, holder det ikke å si at vi bruker mye penger. Man må også lage et rammeverk der man kan si noe om hva man får tilbake.

Referanse: Terminal Care and The Value of Life Near Its End, Tomas J. Philipson, Gary Becker, Dana Goldman, Kevin M. Murphy, NBER Working Paper No. 15649*