mandag 13. desember 2010

Hvor mye går til de dyreste pasientene?

Dersom man lister alle pasientene som i 2008 fikk behandling på sykehus fra de man brukte minst på til de man brukte mest på i løpet av et år, får man figuren nedenfor. Den viser, for eksempel, at de 20% ”billigste” pasientene står for 5% av alle utgiftene. Den viser også at de siste ”dyreste” 10% av pasientene utgjør nesten 50% av utgiftene.   

Det betyr selvsagt ikke at de får ”for mye.” Det er helt naturlig at noen mottar flere tjenester tjenester nettopp fordi de trenger det mest. Figuren beskriver bare et faktisk mønster og gir ingen normative impikasjoner. Den er nyttige for å identifisere hvem som driver utgiftene og for å sammenligne ulike land, men ikke for å si at noen får for lite og andre for mye.
 



Share |

tirsdag 7. desember 2010

Hva er prisen på helsetjenester i ulike land?

Hvor mye koster det å behandle brudd på lårhalsen i ulike land? Det avhenger selvsagt av mange forhold  som kvaliteten på behandlingen, hvilke kostnader man tar med og mange andre forhold. Det er dermed en vanskelig jobb å finne ut av dette, men noen modige, eller dumdristige, sjeler har prøvd å beregne disse kostnadene for ulike land. En slik beregning av ulike kostnader - alt fra MR og legebesøk til hofteoperasjoner og fødsler - utgis årlig av The International Federation of Health Plans  i deres "Comparative Price Report: Medical and Hospital Fees by Country." Deres oversikt viser at det er store variasjoner. Norge er dessverre ikke inkludert, men ved hjelp av data fra NPR i 2008, kan man regne ut at gjennomsnittskostnaden for behandling av norske lårhalsbrudd (på sykehus) lå på rundt 100 000 kroner. Norge plasserer seg dermed i den øvre halvdelen sammen med Australia, men trolig under USA.


* Merk: USAs gjennomsnittlige utgifter er på midten av søylen som er markert med en rød "(A".


"Hva så?" kan man kanskje spørre seg. Priser er viktige fordi når man skal sammenligne utgiftene til helse i ulike land, ønsker man å justere for at en dollar i Norge ikke kjøper like mange sykepleiere og helsetjenester som en dollar i Spania. Hittil har det vært vanlig å bruke en generell prisindeks for å justere for dette, men det man egentlig burde gjøre er å bruke bare de prisene som er knyttet til helsetjenester. Hvis prisen på legemidler går opp, får man mindre for de samme kronene. Men om prisen på Cola går opp, betyr det ikke at man får mindre igjen for helsekronene. Hvis man hadde god informasjon om de viktigste helseprisene i flere land, kunne man sammenligne utgiftene etter en mer korrekt prisjustering.

Dette kan gjøre store utslag i internasjonale sammenligninger. For eksempel er USA et relativt billig land, men når det gjelder helsetjenester er prisene ofte svært høye. Så lenge man ser helseutgiftene i forhold til det genrelle prisnivået vil dermed USA ha veldig store utgifter, men sett i forhold til de høye helseprisene er forbruket ikke lenger så stort. Hadde man hatt bedre kunnskap om mange priser kunne man justert utgiftene i alle land for en helsespesifikk prisindeks. Det er dermed viktig å samle inn informasjon om priser slik at man kan få en mer korrekt sammenligning av utgiftene knyttet til helsevesenet i ulike land.


Mer her



Share |