Kostbar fruktbarhet?

Barn koster. Mye. Ikke bare når de vokser opp, men også i form av innleggelser på sykehus i forbindelse med fødsler. Og Norge ligger høyt på fødselsstatistikken. Dette gjør at man kan begynne å lure på hvor mye av helseutgiftene som går til forhold omkring fødsler. Poenget med dette er selvsagt ikke å anbefale en politikk for færre barn, men å kartlegge og forklare. For eksempel kunne man se i hvor stor grad den høye fødselsraten  bidrar til at Norge har noe større helseutgifter enn andre land.  

Hvor høye er fødselsraten? Figuren nedenfor viser at vi med 12.7 ligger godt over medianen i OECD. Videre, når man går inn i data fra Norsk Pasientregister og samler opp alle kostnadene knyttet til fødselsrelaterte diagnoser, viser det seg at dette utgjorde over 10% av alle sykehusutgiftene. Inkludert i denne andelen er også betydelige utgifter knyttet til for tidlig fødte og barn med lav fødselsvekt. 

Hvor mye betyr dette når vi sammenligner med andre land? Dersom vi tar utgangspunkt i Finland - som også er over snittet (11,2) -  viser det seg at vi bruker omtrent 420 millioner mer på helsevesenet fordi vi har flere barnefødsler enn Finland. Det er ikke ubetydelig, men det er heller ikke mye når man ser på de milliardene som skiller utgiftene i Norge og Finland. Samtidig vil mange bekker små bli en stor utgiftspost når man legger de sammen. Norge ligger høyt også når det gjelder antall hjerteinfarkt, MS og andre dyre diagnoser og det kunne derfor være interessant å se hvor mye dette til sammen kan forklare av forskjeller i helseutgifter mellom Norge og andre land. Dette er en noe annerledes tilnærming enn der man leter etter en stor forklaringsfaktor, men i stede prøver å summer mange små ting.

Men det får vente til neste uke. Denne uken var det fødsel og det utgjorde 10% av alle utgifter og alene kunne det ikke forklare så mye av forskjellene mellom Norge og andre land.

Share |