Et konkret eksempel er diabetes. Tidlig forebygging kan her gjøre at man sparer utgifter til både dyr dialyse, sårbehandling, synsproblemer og amputasjon. Diebetes skulle dermed være en god kandidat for å vise at forebygging kan virke.
Dessverre er det forskning som tyder på at selv på dette område, koster forebygging mer enn det smaker. Washington Post skriver om en studie der:
Enrolling federally-insured patients in a simple but aggressive program to control the disease would cost the government $1,024 per person per year -- money that largely would be recovered after 25 years through lower spending on dialysis, kidney transplants, amputations and other forms of treatment, the study found. ... However, except for the youngest diabetics, the additional services would add to overall health spending, not decrease it, the study shows.
Andre - som ABC News - viser til Kongressens eget budsjettkontor som også sier at man trolig ikke vil spare så mye penger (her) og en artikkel i New England Journal of Medicine (her).
Nå skal det sies at Washington Post er en smule høyrevridd og de som leter der etter kilder i favør av Obamas helsereformer, må ofte lete lenge. Det er derfor grunn til å tro at man kan finne artikler som peker i motsatt retning hos andre kilder. Videre, selv kilden om dialyse som nevnes, viser at man sparer nesten like mye som man investerer og da har man bare tenkt på pengene. Det er i tillegg også en helsegevinst i seg selv ved at personene er friskere over lenger tid. Dette har de ikke tatt med.
Men, om man kan spare så mye som Hansen og Obama og andre ser ut til å tro, er det vanskelig å finne godt belegg for.
